Map

Buskerud

Buskerud har to av de dalførene i Norge der folkedraktskikken holdt seg

lengst. I Numedal gikk ikke folkedraktskikken ut av bruk før etter 1950, 0g i

Øvre Hallingdal har en mangfoldig draktskikk holdt seg helt opp mot vår tid.

Dette giør at dagens bunadbilde ogsà er nyansert i disse omrädene.

Kvinnebunad fra Lier

Kvinnebunad fra Ringerike

Kvinnebunad fra Nedre Buskerud

Kvinnebunad fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad

Kvinnebunad fra Nedre Numedal-Flesberg

Kvinnebunad fra Øvre Nummedal - Numedalsbunad

Rekonstruert Kvinnebunad fra Numedal

Rekonstruert Kvinnebunad fra Flesberg

  "gammel flesbergdrakt"

Kvinnebunad fra Øvre Numedal - " Skjælingskleda "

Kvinnebunad fra Rollag

Kvinnebunad fra Sigdal - Eggedal

Kvinnebunad fra Øvre Hallingdal

Rekonstruert Kvinnebunad fra Øvre Hallingdal

Kvinnebunad fra Nes, Gol og Hemsedal

Kvinnebunad fra Flå

Kvinnebunad fra Ringerike - Ringeriksdrakt

Kvinnebunad fra Ådal

Kvinnebunad fra Hønefoss

Kvinnebunad fra Hurum

Bla ned

YIKET DELES GJERNE INN i fire hovedområder: Hallingdal, Sigdal-Eggedal- Krodsherad; Nedre Buskerud og Ringerike. I både Hallingdal og Numedal har det vært tydelige skiller i kvinnenes draktskikk mellom de øvre og de nedre områdene. I tillegg viser draktskikken i Øvre Numedal slektskap med Tinn, pà samme mâte som Flà i Hallingdal har nært slektskap med Sigdal- Eggedal-Krodsherad. Nedre Buskerud og Ringerike har ikke hatt en like særpreget draktskikk, og den lokale draktskikken en finner rester av der, ble tidlig erstattet av mote- klær.

Norsk bunadleksikon

Buskerud har alle kategorier bunader. Noen har vært i ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad, som for eksempel kvinnebunaden i Øvre Hallingdal. Andre ble tatt opp igjen fra en eldre draktskikk, men tradisjonene vær godt kjent, og en tok gjerne i bruk gamle plagg den første tida. Kvinnebunaden fra Flesberg i Nedre Numedal er et godt eksempel pà det. Flere bunader er lagd med utgangspunkt i eldre draktmateriale, men uten à vare nøyaktig rekonstruert fra en bestemt tidsperiode. Og sjøl om Buskerud er et av de sterkeste folkedraktfylkene i landet, er det ogsà et rikt utvalg av fritt komponerte bunader her.

Norsk bunadleksikon

Bunader er lagd til ulike tider, og de fleste knyttes til Nedre Buskerud. Bäde kvinnebunaden fra Nedre Buskerud og Hurumbunaden er eksempler pà slike. Folkedraktskikken i Buskerud har vert gjenstand for oppmerksomhet fra flere forskere. Aagot Noss' forskning pà draktskikken i Hallingdal stär i en sær- stilling. Dette var det forste omradet hun dro pà felt- arbeid i, og det er fra Øvre Hallingdal hun har publi- sert den mest omfattende monografien over en norsk drakttradisjon: «Nærbilete av ein draktskikk frä däsaklede til bunad», som kom i 1992. I tillegg har hun formidlet drakttradisjoner fra Buskerud i artikler, filmer og utstillinger. Gro Randen har ogsa arbeidet med drakttradisionene i Øvre Hallingdal, og avla hovedfagseksamen ved Kunst-og handverks- skulen pà emnet. Draktskikken i Flesberg ble under- sokt i Malfrid Grimstvedts magistergradsavhandling i etnologi: Frä folkedrakt til kjolklede og bunad fra 1978, mens Ingebjorg Gravjord har gitt ut bok om draktskikken i Øvre Numedal.

Norsk bunadleksikon

I dag pagär det aktivt bunadarbeid i alle drakt- omrädene. Noen tar tak i eldre draktskikk i omrà- der som Øvre Hallingdal og Numedal, og rekonstruerer bunader i samsvar med Bunad-og folkedrakträ- dets prinsipper. Andre arbeider med frie komposi- sjoner, der produktene skiller seg sterkt fra det gamle kildematerialet.

Norsk bunadleksikon